- Vær forsiktig med globale indeksfond + tech fond

Er globalfondet ditt i ferd med å bli et teknologifond?

Det er nå mye prat om hva som skjer videre med tech-markedet i USA. Regnskapspartner får også jevnlig spørsmål om man bør sitte stille i båten eller selge seg ut. Gigantene i USA (M7) er ikke like gjeldstynget som de mindre selskapene, men selv de bør se opp for økte renter.

Et globalt indeksfond er ikke nødvendigvis bredt spredt

Mange velger et globalt indeksfond nettopp fordi de ikke ønsker å satse på enkeltselskaper eller enkeltsektorer. Tanken er at man eier «hele verden», og at risikoen dermed er jevnt fordelt. I praksis er bildet et annet. Et markedsvektet globalt indeksfond eier selskapene i forhold til deres børsverdi, og i dag er det noen få amerikanske teknologiselskaper som dominerer verdens børser.

Konsekvensen er at mange som tror de har tatt et nøkternt og diversifisert valg, i realiteten har en betydelig og økende eksponering mot nettopp den sektoren de nå lurer på om de bør selge seg ut av.

Hva tallene fra Morningstar viser

Morningstar har i sin analyse av et av de største globale indeksfondene på markedet beskrevet sammensetningen slik: USA utgjør omtrent to tredjedeler av verdien, informasjonsteknologi står for rundt en fjerdedel av vektingen, og de ti største selskapene – hovedsakelig teknologigiganter som Apple, Microsoft og Nvidia – utgjør rundt 20 prosent av indeksen.

Ser vi på det amerikanske markedet alene, er konsentrasjonen enda tydeligere. Morningstar har pekt på at de ti største amerikanske aksjene utgjør om lag 35 prosent av det samlede markedet, nesten dobbelt så mye som for ti år siden.

Til sammenligning: Mellom 1997 og 2000 økte andelen av amerikansk markedsverdi som lå i de ti største aksjene fra 15 til 24 prosent, drevet av høye verdsettelser i teknologiselskaper som Microsoft, Cisco, Intel, AOL og Yahoo. Morningstar påpeker også at vektingen av de ti største aksjene har steget jevnt siden 2015 og passerte toppen fra dot-com-perioden allerede mot slutten av 2020.

Dagens konsentrasjon er med andre ord høyere enn under IT-boblen.

Indeksfond rebalanseres ikke slik mange tror

En utbredt misforståelse er at et indeksfond jevnlig «tar gevinst» på det som har steget mest og fordeler pengene tilbake til resten av markedet. Det gjør ikke et markedsvektet indeksfond.

Når indeksen rebalanseres, handler det i hovedsak om å oppdatere hvilke selskaper som er med, og justere for endringer i antall fritt omsettelige aksjer. Morningstars egen globale markedsindeks er et godt eksempel: Den er vektet etter markedsverdi justert for fri flyt, rekonstitueres halvårlig og rebalanseres kvartalsvis. Ingen av disse prosessene reduserer vekten til et selskap fordi det har steget mye. Tvert imot – et selskap som stiger mer enn resten av markedet, får automatisk større vekt.

Et forenklet regneeksempel illustrerer mekanismen. Anta at teknologi utgjør 20 prosent av et fond. Teknologiaksjene stiger 30 prosent på ett år, mens resten av markedet stiger 5 prosent. Teknologidelen er da verdt 26 og resten 84, av totalt 110. Teknologiandelen har dermed økt til om lag 23,6 prosent – uten at verken du eller forvalteren har foretatt deg noe som helst. Gjentas dette over flere år, vokser andelen videre.

Det er dette som gjør at globale indeksfond i dag er tyngre vektet mot teknologi enn mange er klar over. Den som i tillegg eier et rent teknologifond, et USA-fond eller enkeltaksjer i de store teknologiselskapene, kan ha en langt høyere samlet eksponering enn de har tenkt gjennom.

Hvorfor rentene betyr noe – også for gigantene

De største amerikanske teknologiselskapene har sterke balanser, betydelig kontantstrøm og lav gjeldsgrad sammenlignet med mange mindre selskaper. Økte renter rammer dem derfor ikke gjennom finansieringskostnader på samme måte som for gjeldstyngede selskaper.

Rentene påvirker likevel verdsettelsen. Mye av verdien i vekstselskaper ligger i forventede inntekter langt frem i tid. Når renten øker, øker også avkastningskravet, og nåverdien av fremtidig inntjening faller. Jo høyere prisingen er i utgangspunktet, desto mer sensitiv blir aksjekursen for endringer i rentebildet. I tillegg er gigantene avhengige av kunder, leverandører og økosystemer som i større grad merker høyere lånekostnader.

At uroen er reell, har vi allerede sett i år. Morningstar beskriver første kvartal 2026 som en periode der et energisjokk på tilbudssiden, et salgspress i amerikansk teknologisektor og økonomisk svakhet i Kina bidro til at globale aksjemarkeder i hovedsak ga negativ avkastning.

Bør man sitte stille i båten?

Høy konsentrasjon er ikke i seg selv et signal om at et fall er nært forestående. Morningstar understreker at konsentrasjon er en upresis indikator for fremtidig avkastning, og at en investor som trakk seg ut da konsentrasjonen passerte dot-com-nivået i 2020, ville gått glipp av flere år med svært sterk avkastning. Samtidig anbefaler de at investorer bør være bevisste på hvor mye av formuen som avhenger av ett enkelt tema eller én gruppe aksjer.

Spørsmålet er derfor sjelden om man skal «ut eller inn», men om den faktiske risikoen i porteføljen samsvarer med det man tror man eier. Noen relevante spørsmål å stille seg:

Hvor stor andel av den samlede formuen er reelt eksponert mot amerikansk teknologi når man ser globalfond, USA-fond, teknologifond og enkeltaksjer under ett? Er porteføljen satt sammen med utgangspunkt i en bevisst fordeling, eller er den et resultat av at vinnerne har fått vokse fritt? Og har man en tidshorisont og en økonomi som tåler et større kursfall i en konsentrert del av markedet?

For den som ønsker en mer balansert eksponering, finnes det alternativer som likevektede indeksfond, fond med regional eller sektorvis fordeling, eller rett og slett en fast rebalanseringsrutine der man selv justerer tilbake til en ønsket fordeling.

Tenk på skatten før du gjør endringer

Den som vurderer å selge seg ned, bør kartlegge skattekonsekvensene først. Hvordan investeringene er organisert, har stor betydning for hvor mye som går til skatt ved en omfordeling.

Eier du aksjefond i en aksjesparekonto, kan du selge og bytte mellom fond og aksjer uten at gevinsten skattlegges der og da. Skatt utløses først når du tar ut mer enn du har skutt inn. Eier du fondsandelene direkte utenfor aksjesparekonto, vil et salg med gevinst være skattepliktig. For privatpersoner oppjusteres gevinst på aksjer og aksjeandelen i fond med faktor 1,72, som gir en effektiv skattesats på 37,84 prosent, fratrukket eventuelt skjermingsfradrag. Tap er tilsvarende fradragsberettiget.

Eier du investeringene gjennom et holdingselskap, omfattes gevinst på aksjer og aksjefond innenfor EØS normalt av fritaksmetoden. Det gir større fleksibilitet til å omfordele porteføljen uten løpende skattebelastning, men krever at selskapet har ryddige regnskaper og korrekt rapportering.

Slik kan Regnskapspartner hjelpe

Regnskapspartner er et teknologidrevet regnskapsbyrå som jobber med moderne løsninger. Vi følger med på markedssituasjonen, men vi er ikke en megler og gir ikke investeringsråd. Det vi gir deg, er spesialfaglig regnskaps- og skattehjelp med høy kompetanse, også når du har investeringer, kryptovaluta eller trading.

Vi bistår blant annet med å vurdere om investeringene bør eies privat, gjennom aksjesparekonto eller via et holdingselskap. Vi beregner skatt ved realisasjon, etablerer og drifter holdingselskap, og sørger for korrekt rapportering av aksjer, fond, kryptovaluta og tradingaktivitet i skattemeldingen.

Ta kontakt med oss dersom du ønsker en gjennomgang av hvordan investeringene dine er organisert, og hva en eventuell omfordeling vil bety skattemessig.