Hva innebærer mva-uttak i bedriften og hvordan er reglene?

Uttaksmerverdiavgift: når bedriften blir sin egen kunde

Merverdiavgiften er en avgift på forbruk. En registrert virksomhet får fradrag for inngående avgift fordi anskaffelsen skal brukes til avgiftspliktig omsetning. Forutsetningen for fradraget faller bort når varen eller tjenesten i stedet ender hos eieren privat, hos de ansatte eller i en del av virksomheten som ligger utenfor avgiftsområdet. Uttaksreglene i mval. §§ 3-21 flg. retter opp dette. Virksomheten beregner utgående avgift som om den hadde solgt til seg selv.

Reglene skal sikre at forbruk i størst mulig grad avgiftsbelegges likt. Sammen med justeringsreglene skal uttaksreglene gjøre systemet nøytralt, og en virksomhet med aktivitet både innenfor og utenfor avgiftsområdet skal ikke få lavere kostnader enn konkurrentene på den delen som ligger utenfor.

Uttak av varer

Etter § 3-21 skal det beregnes avgift når en vare tas ut av den registrerte virksomheten. Siden lovendringen i 2007 gjelder dette som hovedregel bare dersom det forelå fradragsrett for inngående avgift ved anskaffelsen eller fremstillingen. Har du aldri fått fradrag, skal ingenting reverseres. Unntaket er varer som manglet fradragsrett fordi anskaffelsen var fritatt for avgift. Da skal det likevel beregnes uttaksavgift.

Typiske tilfeller er butikkeieren som tar varer fra hyllene til egen husholdning, og virksomheten som gir bort varer fra lageret.

Kapitalvarer har en egen regel. Tas en kapitalvare etter § 9-1 ut til formål innenfor den samlede virksomheten, beregnes det ikke uttaksavgift. Slike tilfeller følger reglene om justering og tilbakeføring i kapittel 9. Tas kapitalvaren ut til bruk utenfor den samlede virksomheten, gjelder den alminnelige uttaksplikten. Skatteetaten

Uttak av tjenester

For tjenester er avgiftsplikten snevrere. Etter § 3-22 første ledd skal det beregnes avgift når en tjeneste tas ut til privat bruk eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten. Bruk av egne tjenester i en avgiftsunntatt del av samme virksomhet utløser derfor normalt ikke uttak. Konsekvensen håndteres gjennom fradragsretten, altså ved fordeling av inngående avgift.

Andre ledd har to viktige unntak fra dette. Det første gjelder tjenester til formålene i § 3-23. Det andre gjelder bygge- og anleggstjenester på bygg for salg eller utleie. Bakgrunnen for det siste er at registrerte entreprenører ellers kunne føre opp og pusse opp bygg for salg eller utleie med egne tjenester uten avgiftsberegning, og dermed få en fordel sammenlignet med dem som kjøper de samme arbeidene. § 3-26 har en tilsvarende regel om egenregi for den som bare driver slik virksomhet for egen regning.

Ett punkt overrasker mange håndverkere. Skatteretten fritar fritidsarbeid på egen bolig, men merverdiavgiftsretten har ikke noe tilsvarende fritak. Der det skal beregnes uttaksavgift, er det uten betydning om tjenesten er utført i arbeidstiden eller på fritiden. Skatteetaten

Formål som alltid utløser uttak

§ 3-23 lister opp bruk som utløser uttaksavgift selv om bruken skjer innenfor virksomheten:

kost til og naturalavlønning av eier, ledelse og ansatte arbeid på og drift av fast eiendom som dekker bolig- eller velferdsbehov representasjon gaver og utdeling i reklameøyemed når verdien ikke er bagatellmessig (grensen er 100 kroner etter forskriften)

Listen speiler fradragsbegrensningene i § 8-3. Kjøper du slike ytelser utenfra, nektes fradrag. Tar du dem fra egen virksomhet, beregnes uttak. Resultatet blir det samme. For personkjøretøy finnes en særregel i § 3-24.

Beregningsgrunnlag og fritak

Beregningsgrunnlaget er alminnelig omsetningsverdi etter § 4-9, altså prisen en uavhengig kunde ville betalt, inklusive fortjeneste. Kostpris brukes ikke. For en tømrer som bygger egen enebolig, kan beløpet bli betydelig.

Uttak følger ellers reglene for den tilsvarende omsetningen. Er omsetningen unntatt eller fritatt, er uttaket det også. § 6-19 har i tillegg særskilte fritak for uttak til veldedige formål, blant annet næringsmidler som gis bort vederlagsfritt. Disse fritakene er utvidet de senere årene, så gjeldende ordlyd bør kontrolleres i den konkrete saken.

I praksis

Uttak skal dokumenteres etter bokføringsforskriften § 5-7. Dokumentasjonen skal så langt det passer oppfylle kravene til et salgsdokument. Avgiften rapporteres i mva-meldingen på ordinær utgående kode med spesifikasjonen uttak, i terminen uttaket skjer.

Avgiftsmessig og skattemessig uttak vurderes hver for seg. Sktl. § 5-2 har egne vilkår. I aksjeselskaper vil en vederlagsfri overføring til aksjonæren dessuten normalt være utbytte etter § 10-11. Det samme forholdet kan derfor utløse uttaksmerverdiavgift, skattemessig uttaksbeskatning i selskapet og utbyttebeskatning hos eieren.

Vanlige feil som avdekkes ved kontroll, er varer til ansatte og eier, gaver over bagatellgrensen, håndverkeres arbeid på egen bolig og hytte, og egenregiprosjekter der egne timer ikke er avgiftsberegnet.